Hjertebrillene var overalt. På brudgommen og bestemann, på bestemor, på gjestene i køen inn til kirken, på folk ved middagsbordet langt ut på kvelden. Sidney og Torstein hadde bestilt dem til alle — og alle brukte dem.
Sidney gjorde seg klar alene med godt lys og lite stress. Torstein og bestemann stilte seg opp utenfor med bobleskytere og tok bryllupsforberedelsene på sin måte.
Vielsen var rolig og fin. Ute i solen etterpå skålte brudeparet mot gjestene mens bobler fløy i alle retninger. Det er ett av de bildene der alt stemmer — perspektiv, lys, stemning.
Vi tok portrettene i haven etterpå. Det var gyllent høstlys og plass til å bevege seg. Torstein løftet Sidney, og det ble det bildet man husker fra den ettermiddagen.
Under middagen kom tårene — Sidney tørket dem rolig bort mens noen holdt tale. Slike øyeblikk er ikke planlagte, og de trenger ikke være det.
Sent på kvelden byttet Sidney til hvit minikjole. På dansegulvet ble hun løftet opp i luften. Utenfor, foran den hvite villaen, ble hun løftet igjen — denne gangen av venninnene.