Kristine og Lars giftet seg i Utne kyrkje en av de varmeste dagene i juli. Det var rundt tretti grader, fjorden lå blank, og Hardanger viste seg fra den siden bryggesteder og turistbrosjyrer skriver om — bare uten påtatthet.
Dette var et kortere oppdrag enn et vanlig bryllup. Tre, kanskje fire timer. Jeg fulgte forberedelsene, vielsen i kirken, og gratulasjonene etterpå. Da følget satte kursen mot festteltet, fikk jeg sendt opp dronen og fanget bryllupsbilen mens den rullet langs fjorden — den slags scene man ikke får til fra bakken. Etter at de hadde ankommet festen, var jobben min ferdig.
Det er en arbeidsmodell jeg liker for bryllup hvor det viktigste er selve seremonien og avreisen. Dagen blir ikke mindre dokumentert — den blir bare dokumentert på en måte som passer hva paret faktisk ønsker.
Utne kyrkje er en av de fineste trekirkene i Vestlandet, og Hardanger den dagen var alt man håper på når man planlegger sommerbryllup. Noen ganger trenger ikke en fortelling være lengre enn det.