Kesia og Don booket meg to uker før bryllupet. Det er ikke uvanlig at folk kommer sent — enten har de prøvd andre løsninger som ikke ble noe av, eller så har dagen blitt planlagt fortere enn de regnet med. Uansett: det går fint, og noen ganger er det disse bryllupene man husker best.
Vielsen var i Botanisk hage i Oslo — grønt, sommer, lyset som filtreres gjennom trærne. Etterpå reiste følget videre til Høyres hus, og det var der dagen virkelig løsnet. Det ble en skikkelig fest med skåling, dans, taler og familie som ikke ville at kvelden skulle ta slutt. Så vidt jeg forsto var det et thailandsk bryllup, og det merket man på energien — varme, mye latter, og brudeparet midt i alt sammen.
Det er bryllup man lærer mye av. På dette bryllupet oppdaget jeg etter en av talene at kameraet ikke hadde filmet — bare tatt opp lyd. En tabbe som har gjort meg paranoid på en god måte: nå dobbeltsjekker jeg at det faktisk filmer hver gang jeg trykker record. Den slags rutiner blir til ved å lære det den vanskelige veien.
Filmen jeg satt igjen med synes jeg likevel ble ganske bra. Det er den dere ser her.
Bilder fra denne dagen er ikke en del av historien — men dere kan se filmen ovenfor.