Hewan og Robert giftet seg i Frogner kirke i Lillestrøm en sommerdag i august. Det var halvt norsk, halvt afrikansk, og det første bryllupet i afrikansk stil jeg hadde fotografert. Festen ble holdt i et festlokale i Lillestrøm — fargene, musikken, energien, klærne. En dag som kjentes som to bryllup ble til ett.
Jeg hadde god kontakt med dem før dagen og gjennom hele bryllupet. Det er sånn jeg liker det skal være — at det aldri kjennes ut som om jeg er i veien.
På dette bryllupet hadde jeg leid inn en kollega til å ta stillbildene mens jeg fokuserte på filmen. Det er en arbeidsmodell som vanligvis fungerer fint. Jeg sjekket inn med henne flere ganger i løpet av dagen og spurte om bildene ble bra. Hun svarte ja. Det trodde jeg på.
Etter dagen viste det seg at det ikke stemte. Hewan og Robert var ikke fornøyd med portrettbildene fra dagen. Filmen elsket de, men på bildesiden hadde det glippet.
Det er en av de tøffeste meldingene man kan få. Og det er én av de tingene man lærer av: at hvis du sender ut noe i ditt navn, så er det ditt ansvar — uansett hvem som trykket på utløseren. Du kan ikke gjøre om en bryllupsdag, men du kan ta ansvar for det som er gått galt.
Vi avtalte å ta portrettene på nytt en uke senere. Lisa, samboeren min, ble med som medfotograf for å sikre at jeg hadde to perspektiver denne gangen. Vi møttes i Botanisk hage i Oslo en sen ettermiddag, og ga oss god tid. Det er bildene fra den dagen som utgjør størstedelen av galleriet her, sammen med noen fra selve bryllupsdagen.
Det er en lærdom jeg har tatt med meg videre: tillit i bransjen er ikke noe som kan sjekkes inn i en samtale på dagen. Det må være bygget opp på forhånd. Når jeg samarbeider med andre fotografer i dag, gjør jeg det med folk jeg har sett levere før — eller jeg leverer alene.
Hewan og Robert var generøse hele veien gjennom. Det er den slags brudepar som gjør at man våger å være ærlig om det som ikke gikk som planlagt — fordi de møtte oss med raushet da det skjedde.